Refleksjoner rundt ett nytt år

Nytt år krever kanskje nye tanker, ord og handlinger? Tanker som ikke har villet slippe taket, er etter noen ord jeg leste i høst da flyktningkrisen var på sitt nyeste og største. At vi skulle føle skyld og skam pga krisen andre lever i og under. Intuitivt følte jeg at det ble feil og motsa det hele.

Allikevel, i et utvidet medvirkningsperspektiv, er vi alle medansvarlige, både i micro og macro, for det meste, både aktivt og passivt, særlig det siste. Passivitet og likegyldighet for andres lidelser er en dødssynd og nettopp synd leder over til barnebønnen jeg tenkte på her forleden.

Kjære Gud jeg har det godt
Takk for alt som jeg har fått
Du er god, Du holder av meg
Kjære Gud gå aldri fra meg
Pass på liten og på stor
Gud bevare far og mor
(Og alle barn på jord)

Særlig siste linjen måtte jeg tenke særlig over, og måtte slå opp barnebønnen for å sjekke. Da fant jeg ut at den vesle barnebønnen, som vi som vokste opp på femtitallet ofte nok hørte og siden leste lavt selv, inneholder dypere lag, ja god visdom i grunnen. Takknemlighet, glede og kjærlighet over hva vi har og tanker og bønn om at andre også skal ha det.

De fleste er mette og trette etter intens hygge og kos her hjemme i julen, fokuset på det ytre, forbrukerfest som slår alle rekorder, tyder på det. Selv synes jeg min jul har vært måteholden, både med gaver, mat og drikke. Det er jeg storfornøyd med og viderefører gjerne. Rent bærekraftig kan jeg synes den har vært men bærekraftig i hvilket perspektiv?

Tankene går til de dystre framtidsutsiktene, for de er der, økt arbeidsledighet, nedgang i økonomien, flere konflikter og økt terrorfare, økt innvandring og økt fremmedfrykt, miljøtrusler og økt ekstremvær, scenarioene er tydelige nok. Spørsmålet er hva vi gjør med dem? Og her kommer igjen det utvidede medvirkningsansvaret inn, for du og jeg kan utgjøre en forskjell. I det store eller det små, gjerne museskritt, gjerne to skritt fram og ett tilbake, så lenge det går framover.

Ute herjer ekstremværet i sundet i dag, gradene synker og kald østavind med snø i står rett på. Det er lite som minner om vinter i grunnen, snø som faller mykt og stille og skaper lunhet som en dyne. Kanskje er det naturens måte å røske folk opp fra manglende dyne og søvn?

Sammen med tankene bak den vesle barnebønnen, at det er gjennom takknemlighet, glede og kjærlighet til livet og til andre, at vi har gode tanker, gode ord og ikke minst gode handlinger? GODT nytt år!