mandag, februar 15, 2016

Listhaug og Retorikken

Listhaug og Retorikken

Retorikk er språk og språk er makt, er det derfor troverdig når Innvandring og inkluderingsminister Sylvi Listhaug ber oss se bort fra retorikken hennes når hun får kritikk for den? Retorikk betyr kunsten å overbevise med språklige midler, både muntlige og skriftlige, og det behersker Listhaug til fulle der hun bærer sitt kors smilende og forførende som offer for vestresidens ensidige roller i norsk medievirkelighet, i følge henne selv. At Listhaug bruker retorikk er et bevisst virkemiddel til å forføre velgere, det være seg allerede lojale Frp-ere eller lunkne sympatisører, det kan hun ikke snakke seg fra selv om hun forsøker iherdig når hun blir angrepet. ”Angrip politikken ikke retorikken”, ber hun som om hun ikke vet hva hun gjør.

Språklige emosjonelle utsagn med negativt eller positivt lada ord om innvandring som ”båret på Gullstol inn i Norge”, «godhetstyranniet rir Norge som en mare» og ”bærekraftig innvandring” så ikke de andre stjeler godene fra barnebarna, appellerer til misunnelsen og ikke minst frykten. Oss/dem og splitt/hersk er fryktens maktmiddel og det brukes ofte og bevisst og jammen virker det også. Jo flere flyktninger og asylanter som kommer til Norge, jo mer øker oppslutningen på ytterste høyre fløy. Godt hjulpet av de mørkeblå/brune partiene ellers i Europa.

For å krydre retorikken ekstra som virkemiddel bruker hun følelser i blikk, stemme og mimikk og gjerne i form av smiling i tide og utide. Bruk av korset er et annet symboltungt virkemiddel. Hun hevder, med frekkhetens nådegave, at hun bærer det for å provosere kirkens mangel på politisk åpenhet. For i kirken synes det som om det kun er plass til vestrevridde, hevder hun. At hun bærer sitt kors som for å markere at Norge er et kristent land, nevnes ikke.

Å bære sitt kors gjør hun i en annen betydning også, når hun kryper inn i offerrollen, vi stakkars Frp-ere som alltid står for hugg fra vestresiden, som alltid blir holdt utafor, som alltid blir forvrengt osv. Og når hun ikke bruker offerrolle som maktmiddel, bruker hun herskerrollen. Hun er en god sjonglør, det skal hun ha.

Herskerrollen ser vi henne oftest i nå som Frp er i regjering, hennes direkte tydelighet i følge henne selv, hennes konfliktsøkende stil appellerer til de som ønsker sterke ledere, for tsunami-trusselen i form av mennesker i nød, må møtes med hevet og sterk stopphånd. Sterkt grep fikk en annen kjent retoriker på tredvetallet også, Hitlers grep med overvåking, forfølging, fengsling og folkemord startet med retorikk.

Kan vi leve med en innvandring og inkluderingsminister som gjør det motsatte av det hun er satt til? Bør Listhaug avsettes? Og hva med regjeringens alibi for å skyve henne foran seg, har de det eller er de også ansvarlige for Listhaugs retorikk og politikk?

Og hva med det kanskje verste, folket hun forfører gjennom retorikken sin, som ukritisk svelger hennes ego-holdninger, som gjør Norge og nordmenn til verstinger i solidaritet og medmenneskelighet. Vil vi virkelig oppfattes slik, vi som lever i verdens beste land, som bortskjemte barn som vil ha godteriet for oss selv, gjemt unna så ingen ser oss, sniksuttende på all verdens tilbud og goder?

Heldigvis kan retorikk gjennomskues, for kunnskaper om retorikk kan brukes til kritisk å vurdere både totalkommunikasjon og personen som står for denne. Så valget er vårt, å la oss ubevisst forføre til nyttige idioter for maktkåte politikere eller gjennomskue og dele medmenneskelig på godene.

Mer om retorikk: https://snl.no/retorikk
Mer om "Fryktens fyrstinne" av A.Hompland:http://www.dagbladet.no/2016/02/12/kultur/meninger/kommentar/sideblikk/denne_veka/43128679/

lørdag, januar 02, 2016

Refleksjoner rundt ett nytt år


Nytt år krever kanskje nye tanker, ord og handlinger? Tanker som ikke har villet slippe taket, er etter noen ord jeg leste i høst da flyktningkrisen var på sitt nyeste og største. At vi skulle føle skyld og skam pga krisen andre lever i og under. Intuitivt følte jeg at det ble feil og motsa det hele.

Allikevel, i et utvidet medvirkningsperspektiv, er vi alle medansvarlige, både i micro og macro, for det meste, både aktivt og passivt, særlig det siste. Passivitet og likegyldighet for andres lidelser er en dødssynd og nettopp synd leder over til barnebønnen jeg tenkte på her forleden.

Kjære Gud jeg har det godt
Takk for alt som jeg har fått
Du er god, Du holder av meg
Kjære Gud gå aldri fra meg
Pass på liten og på stor
Gud bevare far og mor
(Og alle barn på jord)


Særlig siste linjen måtte jeg tenke særlig over, og måtte slå opp barnebønnen for å sjekke. Da fant jeg ut at den vesle barnebønnen, som vi som vokste opp på femtitallet ofte nok hørte og siden leste lavt selv, inneholder dypere lag, ja god visdom i grunnen. Takknemlighet, glede og kjærlighet over hva vi har og tanker og bønn om at andre også skal ha det.

De fleste er mette og trette etter intens hygge og kos her hjemme i julen, fokuset på det ytre, forbrukerfest som slår alle rekorder, tyder på det. Selv synes jeg min jul har vært måteholden, både med gaver, mat og drikke. Det er jeg storfornøyd med og viderefører gjerne. Rent bærekraftig kan jeg synes den har vært men bærekraftig i hvilket perspektiv?

Tankene går til de dystre framtidsutsiktene, for de er der, økt arbeidsledighet, nedgang i økonomien, flere konflikter og økt terrorfare, økt innvandring og økt fremmedfrykt, miljøtrusler og økt ekstremvær, scenarioene er tydelige nok. Spørsmålet er hva vi gjør med dem? Og her kommer igjen det utvidede medvirkningsansvaret inn, for du og jeg kan utgjøre en forskjell. I det store eller det små, gjerne museskritt, gjerne to skritt fram og ett tilbake, så lenge det går framover.

Ute herjer ekstremværet i sundet i dag, gradene synker og kald østavind med snø i står rett på. Det er lite som minner om vinter i grunnen, snø som faller mykt og stille og skaper lunhet som en dyne. Kanskje er det naturens måte å røske folk opp fra manglende dyne og søvn?

Sammen med tankene bak den vesle barnebønnen, at det er gjennom takknemlighet, glede og kjærlighet til livet og til andre, at vi har gode tanker, gode ord og ikke minst gode handlinger? GODT nytt år!