Lotto eller Elende

Det skal lønne seg å vinne i lotto! Ja, mantraet ”det skal lønne seg å jobbe” som de blåblå hevder, er som i lotto, for ikke alle vinner eller kan jobbe. Helsa er påvirkelig men ikke 100 %, både arvelige sykdommer, ulykker og skader kan skape dårlig helse med de konsekvensene staten gjennom politikerne bestemmer. Og de er ikke få etter hvert.

Kan du ikke jobbe, får du ha det så godt, virker det som de tenker og sier temmelig høylydt til dem det gjelder. For lista er lang over vedtak som fattes som forverrer livssituasjonen til sjuke og uføre. I korte drag skissert her:

Før 100 % uførhet flere år som delvis ufør, kampen for rettigheter på arbeidsplassen, stigmatisering og utstøting, kampen for uføretrygd som siste utvei. Trenering er vanlig taktikk fra NAV, for diagnose og uførhet utløser krav og midler, og mange blir enda sjukere underveis.

Som 100 % ufør får du nedgang i ”lønn” og må tilpasse deg ny livssituasjon som igjen endrer seg med skiftende regjeringer. Som nå hos de ”blåblå” som på kort tid raserer velferdsgoder det har tatt generasjoner å kjempe gjennom. Bortfall av rettigheter og goder som:

Fradrag på skatten for store sykdomsutgifter reduseres, økte utgifter på egenandeler og færre blåresepter, økt skatt, reduserte muligheter for rehabilitering/opptrening/vedlikehold, økt komplisert og forvirrende regelverk, NAV-ansatte utilgjengelige og delvis inkompetente, legerrollen endres til å bli statens forlengede arm og ikke pasientens hjelper gjennom pålegg om å henvise mindre, gi billigere og farligere medisiner, nekte å henvise videre. Og står du på og krangler deg til noe, risikerer du å få diagnosen vanskelig og kranglete attpåtil.

Og kranglete og vanskelig er jo rene kjælenavnene i forhold til karakteristikkene fra folk for øvrig, hvor ord som latsabb og snylter går igjen. Sammen med nedlatende og fordømmende blikk og baksnakk. Hvor heldige er vi ikke, vi som lever av samfunnet og stjeler fra de andre i verdens rikeste land.

Alt i alt, liten grunn til å misunne noen som kanskje mot sin vilje er utstøtt av arbeidslivet og tvunget over på uføretrygd. Det skal lønne seg og jobbe ja, men hvem vil ha oss i jobb? Og hvor finnes jobbene?

SIRENIA blogger igjen

Hvor ble det av stemmen fra havet, stemmen som kunne både hviske milde briser og buldre og bråke som verste styggværet? Hun slettet bloggene og ble borte, ble en usynlig og taus iakttaker som mange andre. Ble en fasadefasan i facebook med kortformen som eneste virkemiddel, pluss bildene da.

Bildene som røper hvor du er, hva du driver med, hvem du er sammen med og hvilket blikk du har for naturen, skjønnheten, detaljene og mangfoldet kanskje. Et bilde kan fortelle mye alene hvis det er godt. Bildene kan fungere som metaforer lik ordene kan.

For dersom man leter etter dypere lag, kan det hende man finner noen, det er sjelden ting er bare det man ser. Kanskje er det ytre livet faktisk en forkledning for noe helt annet, jo mer perfekt ytre jo mer komplisert og trøblete indre? Fasaner og påfugler, for ikke glemme lerkefugler, kan bruse med fjærene så mye de vil og forføre mange, men noen ser gjennom skuespillet, ser bakom.

Og nettopp bakom er det jeg vil, jeg vil kle av fasadene og snakke om de viktige sakene, sakene som både kan bygge opp men også rive ned. For uten solid og god grunnmur, kan ingen bygg stå lenge. Og min grunnmur er verdiene, så enkelt som det gode, det sanne og det skjønne. Jeg tror på fellesskap og mangfold, på rettferdighet og raushet.

Kanskje skriver jeg mest for meg selv, fordi jeg har behov for å medvirke, kanskje tror jeg på ordenes makt og kraft og håper på at du vil lese? Det ville glede meg mye, for sammen er vi dobbelt så mange. Sammen kan vi utgjøre en forskjell eller tre. Ikke sant?