Listhaug og Retorikken
Retorikk er språk og språk er makt, er det derfor troverdig når Innvandring og inkluderingsminister Sylvi Listhaug ber oss se bort fra retorikken hennes når hun får kritikk for den? Retorikk betyr kunsten å overbevise med språklige midler, både muntlige og skriftlige, og det behersker Listhaug til fulle der hun bærer sitt kors smilende og forførende som offer for vestresidens ensidige roller i norsk medievirkelighet, i følge henne selv. At Listhaug bruker retorikk er et bevisst virkemiddel til å forføre velgere, det være seg allerede lojale Frp-ere eller lunkne sympatisører, det kan hun ikke snakke seg fra selv om hun forsøker iherdig når hun blir angrepet. ”Angrip politikken ikke retorikken”, ber hun som om hun ikke vet hva hun gjør.
Språklige emosjonelle utsagn med negativt eller positivt lada ord om innvandring som ”båret på Gullstol inn i Norge”, «godhetstyranniet rir Norge som en mare» og ”bærekraftig innvandring” så ikke de andre stjeler godene fra barnebarna, appellerer til misunnelsen og ikke minst frykten. Oss/dem og splitt/hersk er fryktens maktmiddel og det brukes ofte og bevisst og jammen virker det også. Jo flere flyktninger og asylanter som kommer til Norge, jo mer øker oppslutningen på ytterste høyre fløy. Godt hjulpet av de mørkeblå/brune partiene ellers i Europa.
For å krydre retorikken ekstra som virkemiddel bruker hun følelser i blikk, stemme og mimikk og gjerne i form av smiling i tide og utide. Bruk av korset er et annet symboltungt virkemiddel. Hun hevder, med frekkhetens nådegave, at hun bærer det for å provosere kirkens mangel på politisk åpenhet. For i kirken synes det som om det kun er plass til vestrevridde, hevder hun. At hun bærer sitt kors som for å markere at Norge er et kristent land, nevnes ikke.
Å bære sitt kors gjør hun i en annen betydning også, når hun kryper inn i offerrollen, vi stakkars Frp-ere som alltid står for hugg fra vestresiden, som alltid blir holdt utafor, som alltid blir forvrengt osv. Og når hun ikke bruker offerrolle som maktmiddel, bruker hun herskerrollen. Hun er en god sjonglør, det skal hun ha.
Herskerrollen ser vi henne oftest i nå som Frp er i regjering, hennes direkte tydelighet i følge henne selv, hennes konfliktsøkende stil appellerer til de som ønsker sterke ledere, for tsunami-trusselen i form av mennesker i nød, må møtes med hevet og sterk stopphånd. Sterkt grep fikk en annen kjent retoriker på tredvetallet også, Hitlers grep med overvåking, forfølging, fengsling og folkemord startet med retorikk.
Kan vi leve med en innvandring og inkluderingsminister som gjør det motsatte av det hun er satt til? Bør Listhaug avsettes? Og hva med regjeringens alibi for å skyve henne foran seg, har de det eller er de også ansvarlige for Listhaugs retorikk og politikk?
Og hva med det kanskje verste, folket hun forfører gjennom retorikken sin, som ukritisk svelger hennes ego-holdninger, som gjør Norge og nordmenn til verstinger i solidaritet og medmenneskelighet. Vil vi virkelig oppfattes slik, vi som lever i verdens beste land, som bortskjemte barn som vil ha godteriet for oss selv, gjemt unna så ingen ser oss, sniksuttende på all verdens tilbud og goder?
Heldigvis kan retorikk gjennomskues, for kunnskaper om retorikk kan brukes til kritisk å vurdere både totalkommunikasjon og personen som står for denne. Så valget er vårt, å la oss ubevisst forføre til nyttige idioter for maktkåte politikere eller gjennomskue og dele medmenneskelig på godene.
Mer om retorikk: https://snl.no/retorikk
Mer om "Fryktens fyrstinne" av A.Hompland:http://www.dagbladet.no/2016/02/12/kultur/meninger/kommentar/sideblikk/denne_veka/43128679/
Kan bare si "ja og amen", i tillegg synes det meg ubetimelig med en integreringsminister som er redd og bekymret. For mellom annet flyktninger. Da kan hun ikke utføre arbeidet sitt, som er å integrere de av flyktningene som får opphold. Annemor
SvarSlettSkuespiller er damen Annemor, godt broilet i mediestrategi. Takker for støtte, måtte mange nok begynne å tenke over hva de tenker og mener og lar seg forføre av.
SvarSlettEn annen sak. Frp har i alle år vært et innvandringskritisk parti, drevet med oss/dem retorikk i forsøk på å skape fronter og splitt/hersk. Da er det ganske ironisk at når de endelig kom til makten strømte den største innvandringsbølgen over Europa i manns minne pga krigen i Syria. Nå gjør de stort poeng av at de alltid har hatt rett, selv om masseflukten gjennom Europa aldri kunne vært sett på forhånd. Og folket? Mange nok lar seg forføre.
Godt innlegg av deg Sirenia :)
SvarSlettKjem aldri til å slutte å undre meg over frp sin retorikk og mangelfulle forståing for at nettopp deira retorikk skil seg kraftig ifht andre politiske parti.
Dei går hardt ut, gjerne mot ei gruppe mennesker (nordlenningar, samar, einslege mødre, innvandrarar)og omtalar desse som det skulle vore ei homogen gruppe. Når andre reagerer så går dei raskt i offerrolla.
Er dei så lite reflekterte at dei ikkje skjønar at det er nettopp språkbruken og den krenkande uttalen deira som vekker avsky?
Til og med Siv Jensen seier som deg at ord har makt og difor bør ein tenke over kva ein skriv/seier, men det ser altså ikkje ut som dei klarer å etterleve dette. Eller kanskje dei ikkje vil, og meinar dette gjeld alle andre enn dei sjølve?
Eg veit ikkje kva vi klarer, men statsministeren ser ut til å leve godt med ein integreringsminister som gjer det motsette av integrering og som har ein retorikk som vekker stor merksemd både innenlands og i utlandet. Då statsministeren var intervjua på BBC sist veke blei ho grilla om valet av Sylvi Listhaug, og Erna forsvarte henne. Same som ho gjorde i spørretimen sist onsdag. Det kom massiv kritikk frå alle parti, men Erna nekta å ta ansvar. Dette vil sjølvsagt gå utover henne og ikkje minst ettermælet hennar. Snakkar meg om ansvarsvegring.
Sylvi Listhaug vert sett på som ein dyktig politikar blant sine eigne. Dvs ho bøyer aldri av, fins ikkje eit snev av audmjukheit. Ho angrip andre i harde ordelag, og framstår som ho er delaktig i ein krig. Alltid med eit smil om leppene. Og eit smil er ikkje alltid eit teikn på vennlegheit.
Listhaug kjem aldri til å bøye av, gi etter, møtes på halvegen, eller respektere andre sitt syn. Det burde vel dei fleste no ha fått med seg.
Det er og vil alltid vere; frp mot resten av røkla.
Og personar med slike haldningar burde skremme dei fleste.
Eg trur nok frp sine veljarar og Listhaug sin tilhengarskare, ikkje er blant dei skarpaste. Dei er ganske snevre og ser verda i svart- kvitt. Alt anna er for diffust til at dei kan forstå. På denne måten tiltrekker frp seg denne gruppa. Dei snakkar om enten- eller, kallar ei spade for ei spade etc etc. Då er dei med å gjere dei store vaskelige temaene forståelege for denne gruppa.
Men frp i regjering?
Ei stor skandale!
Berre sjå på korleis m.a Solvik-Olsen opptrer. Eit stor ego og lav sjølvfølelse som ser på seg i sin ministerpost som payback-time til AP som har vore så grusomme mot dei.
Så Listhaug som med sin retorikk og sitt kalde kalkulerande smil, får det til å gå kaldt nedetter ryggen på alle som ikkje har gløymt retorikken til ein liten mann med liten bart.
Eg trur neppe statsministren avsett verken Listhaug eller nokon annan. Ho er oppteka med alt som er langt koseligare enn dette.
Språket med ordvalg avslører holdninger AG, den er vanskelig for Frp å skjule for dem som ser bak retorikken som avleder for budskapene. "VI er overlegne" gjennomsyrer jo det meste av deres politikk og gir dem rett til å opptre som herskere.
SvarSlettDerfor tror jeg vel som deg at noen avsetting av Listhaug er for mye å håpe på. Høyre lar Listhaug stå i baugen som fører og avleder på villet politikk.
Nedgang i BNP pga oljekrise(som antagelig vil bli endelig pga behov for annen energi) og økt arbeidsledighet, sammen med splittelse og polarisering på ytterkantene pga masseflukt fra krigsområder, gjør framtiden usikker for de fleste. Vi kan bare håpe på at tiden vil vise at det ikke er de blåblå som har de beste løsningene.
Takk for flott kommentar AG!